N T (Tom) Wright underviser «on-line»

Under et studieopphold ved Universitet i Oxford på begynnelsen av 1990 tallet hadde jeg priviligiet av å følge forelesninger med Tom Wright. Han var da «fellow and tutor of Worchester college», og holdt forelesninger som samlet mange av Oxfords teologistudenter. Jeg ble tipset av en av kollegaene ved et teologisk college om at her var en stigende stjerne, og jeg ble fra første time fascinert av hans brede kunnskaper, og hans pedagogiske egenskaper.

Det var da også først på 1990 tallet at han begynte å publisere en imponerende rekke bøker, både dyptpløyende akademiske verker og forholdsvis populære bøker om teologiske emner. Jeg har forsøkt å holde tritt med å lese hans bøker, men har måttet  gi det opp. Det er simpelt hen et for massivt forfatterskap!

Skulle jeg nevne en av hans akademiske avhandlinger tror jeg vil velge The Resurrection of the Son of God: Christian Origins and the Question of God, London: SPCK 2003. Det dreier seg her særlig om tradisjonsgrunnlaget bak den kristne forforkynnelse av Jesu oppstandelse.

The Resurrection of the Son of God

Og en av hans populærteolgiske, Simply Christian: Why Christianity Makes Sense, Hardcover ed. SPCK 2006 co-edition HarperCollins Pub. 2006. Det er en velskrevet bok som det er en fryd lese.

Simply Christian: Why Christianity Makes Sense

Nicholas Thomas Wright ble utnevt til biskop av Durham i 2003, en stilling han valgte å forlate 2010, 62 år gammel. Han har nå status som forskningsprofessor ved St Andrews Universitetet i Skottland. En stilling han bruker til forskning, bokskrivning og forelesninger i mange land.  Jf en en kort biografi og  en nesten komplett liste over hans publikasjoner, http://en.wikipedia.org/wiki/NT_Wright

Når jeg nå nevner hans navn er det fordi at mye av hans undervisning er gjort tilgjengelig on-line, http://www.ntwrightpage.com/ . Det er spennende å lytte han!

”- og så kom Da Vinci koden og ødela alt sammen”

Ettersom det har kommet til mange nye lesere av min blogg i løpet av sommeren og høsten tillater jeg meg å publisere dette innlegget fra mai på nytt, jf også Jesus – «slik han virkelig var»? fra 10 sept.

Omtrent slik utrykte den tidligere syklisten og populære sportskommentatoren Dag Erik Pedersen seg i et intervju med A-magasinet i april 2011. Han refererte til en periode i sitt liv da han hadde vært seriøst på sporet etter Gud.

            Det fikk meg til å tenke på hvor lite motforestillinger det er blant folk flest til konspirasjonsteorier og uhistoriske påstander om Jesu liv og omstendighetene omkring dette, og hvor lite alvorlig kirken tar dette. Livssynskampen hardner til, blir mer aggressiv og går lengre og lengre ned i årskullene. Det er, for eksempel, ikke uvanlig at 14-15 årige innsendere i Aftenpostens spalte Si ;D betegner seg om ateister. En kan spørre om det foregår en gigantisk hjernevask av befolkningen i det tidligere kristne Europa. Det synes å skapes et hukommelsestomrom som er i ferd med fylles med ensidige beretninger om maktovergrep som er begått i kristendommens navn.  Og det er nok å ta av; vi må alle erkjenne at religion, og ikke minst ulike makthaveres bruk, også kirkelige, av denne i sitt maktspill, har forårsaket mange konflikter og maktovergrep. Men dette er ferd med overskygge de livsviktige impulser som utgikk fra Jesus fra Nasaret, “respect for life, love, truth, honesty, gentleness and purity” og som, sammen med, humanistiske impulser fra Hellas og Rom har vært grunnleggende for europeisk kultur, Green (2009:9). Den engelske teologen og evangelisten Michael Green har da også kalt en av sine bøker LIES, LIES, LIES! Nottingham: IVP 2009.

Lies, Lies, Lies!: Exposing Myths About the Real Jesus

Han er spesielt opptatt av det løgnaktige bilde av som skapes av Jesus i mye nyere litteratur. Og Greens bok vil være nyttig for mange prester og konfirmantlærere. Han siterer professor Craig Evans, som etter min mening helt korrekt, sier om mye nyere litteratur at “they are trying to smuggle into the first century a mystic, Gnostic understanding of God and the Christian life, even though the first century Christians had never heard of these things. The core message of Christianity, that Jesus is the Messiah, he´s God´s Son, he fulfils the scriptures, he died on the cross and thereby saved humanity, he rose from the dead – those cores issues were not open for discussion. If you didn´t buy you weren´t a Christian.” (45f).

Green går inn på en rekke spekulative teorier om Jesus og den kristne kirkes framvekst, og han lykkes på populær, men seriøs, vis å vise hvor svakt grunnlaget er for disse.

Nå har vi en rekke velskrevne bøker på norsk også, for eksempel Oskar Skarsaune, Den ukjente Jesus. Nye kilder til hvem Jesus var? Da Vinci – Gralsfortellingene – Thomasevangeliet – Q-kilden, Oslo: Avenir 2005,

produktbilde

 Bjørn Are Davidsen, Da Vinci koden dekodet, Oslo: Lunde 2006

Da Vinci dekodet

 og Bjørn Are Davidsen, Da jorden ble flat – Mytene som ikke ville dø, Oslo: Luther 2010.

produktbilde

Dette er apologetikk på sitt beste, allment forståelig, men seriøst. Men det virker som dette er ukjent for allmennheten, også for mange aktive kristne. Og det mangler ikke på interesse når en tar opp slike spørsmål, og de spør; tenk om vi kunne få høre mer om det i forkynnelsen i menigheten. Professor Egil A. Wyller lanserte i sin tid et ordspill, “Den troende tanke, og den tenkende tro”. Vi trenger en ny bevissthet på at det ikke er farlig å bruke tanken. Tvert om, den kristne skapertro representerer et kall til å tenke og utforske tilværelsen. Jeg tror at mange prester og predikanter undervurderer sine menigheter når de ikke tar høyde for de intellektuelle utfordringer som ligger i tiden, og de gjør unge kristne til et lett bytte for aggressive  gymnas- og universitetslærere som serverer lettvint kritikk av kristentroen.  Ja, kanskje må vi begynne å ta opp denne type problemstillinger allerede i konfirmasjonstiden. Kateketer og trosopplærere her er et nytt pensum!

Myter om kristendommen

Den amerikanskfødte teologen og filosofen David Bentley Hart regnes for å være en glimrende kjenner av europisk teologi- og filosofihistorie. Han står i en østlig-ortodoks tradisjon og har, ikke minst, inngående kjennskap til kirkefedrene og middelalderens teologihistorie. Men han utmerker seg ved sin allsidighet og oversikt over så vel opplysningstidens historie som den såkalte postmoderne utvikling. Den bok som her skal omtales ble forøvrig i mai utropt til vinner av “the 2011 Michael Ramsey Prize – the biennial award for contemporary theological writing”. Og at det er en glimrende skrevet bok kan undertegnede bekrefte, selv om det er langt igjen til jeg har fordøyd ferdig de vel 250 sidene.

Det dreier seg om Atheist Delusions. The Christian Revolution and Its Fashionable Enemies, New Haven & London:YaleUniversity Press 2009.

Atheist Delusions: The Christian Revolution and Its Fashionable Enemies 

Etter en Introduction følger 4 hoveddeler:

I           Faith Reason, and Freedom: A view from the Present

II         The Mythology of the Secular Age: Modernity´s Rewriting of the of the Christian Past

III        Revolution: The Christian Invention of the Human

IV        Reaction and Retreat: Modernity and the Eclipse of the Human

Det er en enorm mengde kunnskap om europeisk teologi-, filosofi- og kulturhistorie Hart presenterer oss for.

Et hovedpoeng er et oppgjør med den fortegnelse, eller regelrett historieforfalskning, av de fire – fem hundre år av kirkens første historie. Denne topper seg i moderne ateisters populære påstander “om at religion er roten til alt ondt”, kap 1 The Gospel of Unbelief, 3-18. Hart viser hvordan kristentroen i virkeligheten forvandlet den antikke verden på mange måter som vi i dag har glemt. Ja, det var tale om en revolusjon i forhold til antikkens mentalitet: frigjøring fra fatalisme, framheving alle menneskers likeverd (kap 12 og 13 A Liberating Message, 146165, The Face of the Faceless, 166-182) og hjelpsomhet (charity) og medmenneskelighet overfor alle. Hart går inn på en rekke mytedannelser, gjengitt i lærebøker og oppslagsverk som ikke har tatt seg bryet med å sjekke primærkildene, men som skriver av etter hverandre. Hart er ikke ute etter å forsvare kristentroen for enhver pris, han innser at menneskelig svakhet og maktmisbruk har fulgt i sporene av den institusjonelle kirke (x). Men det han avslører av mytedannelser og om feilaktig historiske forhold er ikke mindre enn formidabelt.

“Of all the ineradicable myths concerning a Christian Dark Ages, none enjoys greater currency than the wildly romantic fable of a golden age of Hellenistic science brought to an abrupt halt by the church´s ‘war against reason.’” (56). Han viser at så slett ikke var tilfelle.

(Jeg viser til en nordmann som har kjempet en utrettelig kamp mot mange av de samme mytene, Bjørn Are Davidsen, Da jorden ble flat – Mytene som ikke ville dø, Oslo: Luther 2010. Jeg finner bare få henvisninger til Hart i denne boken (217), trolig var manus til Davidsens bok nærmest sluttført da Harts bok ble publisert?)

 Det kanskje mest oppsiktsvekkende synspunkt er hans karakteristikk av opplysningstiden  som begynnelsen på en nedtur for fornuften, “[… as a cultural value; that the modern age is notable in large measure for the triumph of inflexible  and unthinking dogmatism in every sphere of human endeavor (including the sciences)  and for a flight from rationality to any number of soothing fundamentalism, religious and secular; that Enlightenment ideology  of modernity as such does not even deserve any particular credit for the advance of modern science …]” (xii). Jf også særlig kap 3 Faith and Reason, 29-35 og kap 16 Secularism and Its Victims, 219-228.

 Et lite poeng til slutt. Til de nye ateistene, som er opptatt av hvordan ting har utviklet seg, skisserer han følgende klassiske problemstilling: “The question of existence does not concern how it is that the present arrangement of the world came about, from causes already internal to the world, but how it is that anything (including any cause) can exist at all.” (103).

Dette kan vise seg å være en viktig bok i den nåværende kultursituasjon i Europa. Men kanskje det er for sent å rydde opp i alle mytedannelser om kristendommens historie? Dersom du kvier deg for å gå løs på en engelsk bok så start med:

Bjørn Are Davidsen, Da jorden ble flat – Mytene som ikke ville dø, Oslo: Luther 2010 , jf 22 mai 2011.