Kultursensitiv evangelisering?

Den anglikanske presten Steve Hollinghurst har nå tittel av Researcher in Evangelism to Post-Christian Culture, ved et senter i Sheffield. Han har tidligere publisert flere hefter til analyse av New Age og nyhedenskap, og har vært opptatt av hvordan den kristne kirke kan kommunisere evangeliet til mennesker som er preget av slike miljøer. Nå er han på banen med Mission-Shaped Evangelism. The Gospel in Contemporary Culture, Norwich: Canterbury Press 2010 (vii-xiv + 274).

Mission Shaped Evangelism: The Gospel in Contemporary Culture

En kan synes denne tittelen smaker av “smør på flesk”, eller ”ridende rytter til hest”, men den har sin naturlige bakgrunn i den engelskspråklige verden. Etter at rapporten Mission-Shaped Church (2004) kom, jf denne blogg 22 juli 2011, har det, særlig i England, vært en voksende bevissthet om at evangelisering må være mer sensitiv til den stedlige kulturen. Det gjelder ikke bare i andre verdensdeler, men også i de multikulturelle vestlige samfunn. Og ikke bare i forhold til innvandrerkulturer, men til ulike subkulturer som har utviklet seg i her. Hollinghurst dokumenterer ettertrykkelig hvordan det er tilfelle i England, og hvordan majoriteten i det engelske samfunnet fremstår som fremmedgjorte overfor over for kristen språkbruk og virkelighetsforståelse.

Det er tale om en ”incarnational approach” (xi) som har slått igjennom i de fleste missiologiske miljøer. Typisk for den er at en legger vekt på ”double listening” (4). For en som har arbeidet en mannsalder med utdannelse av misjonærer er det ikke mye nytt i dette. Derimot er det nytt at en understreker så sterkt at dette også må skje i en europisk kontekst, og at legges så stor vekt på at Gud allerede forusettes å være i arbeid der.

It is a process of listening to the culture and to the Christian tradition, and God can expected to be speaking in both places. The missionary does not take God into the situation; God is already at work there (5).

Dette er i tråd med et berømt sitat av erkebiskop Rowan Williams fra 2005, ”mission is seeing what God is doing and joining” (2f).

Boken faller i tre hoveddeler:

I           Listening to God in the Cultural Context, 9-97

II         Listening to God in Christian Tradition, 101-164

III        Mission-Shaped Evangelism in the Twenty-First Century, 167-256

med 17 kapitteloverskrifter.

Hollinghurst har skrevet en meget innholdsrik og tankevekkende bok som bør ha interesse for alle kristne ledere og forkynnere som har ambisjoner om å forstå tiden vi lever. Jeg vil i det følgende gi noen glimt inn i problemstillinger han reiser.

En legger merke til kapiteloverskrifter som (2) The Collapse of Christendom og (4) The Rise of the New Spiritualities. Her viser han hvordan det er skjedd en forskyving i interesse fra tradisjonell religion til ulike former for uklar spiritualitet. Han peker på hvordan dette gjenspeiler seg i velassortere bokhandler i England (som i Norge). Seksjoner som inneholder bøker om tradisjonelle verdensreligioner, deriblant kristendommen, blir stadig mindre:

 Far larger and growing is a section with a title like Mind Body Spirit, containing books ranging from yoga to tarot, self-help, meditation, witchcraft, water dowsing, and many more (41).

Det er, for så vidt, velkjent også i norsk sammenheng, men noe mindre massivt. Det synes å gå mot en utvikling i retning; ”All beliefs are tolerated except those that won´t tolerate all” (94). Hva innebærer det for en kristen kirke?

Fra den andre hoveddelen nevner jeg særlig kap (8) From Jerusalem to the Ends of the Earth. Forfatteren drøfter overgangen fra jødemisjon til hedningemisjon, og hvor radikalt apostlene måtte ha opplevd dette steget. Han kommer med følgende programmatiske utsagn: 

The Christian culture does not come to replace all cultures with a new humanity; rather people are to become new beings in Christ while remaining in their culture. Like the leaven in the dough, change comes from within, transforming cultures rather than replacing them (114).

Hva dette innebærer aktualiseres i den tredje hoveddelen, blant annet, i kap (15) Inculturation or Syncretism in the Emerging Culture?:

This debate surfaces in Muslim outreach where it is recognized that culture, ethnicity and family life are all united with religion; thus some advocate that people can become Muslim followers of Jesus rather than officially convert to Christianity (218).

Dette er, etter min mening, et de mest brennende spørsmål innen missiologien i dag. Det dreier seg om en kristen tilnærming til en fjerdedel av jordens befolkning.

Et spørsmål som, som i stor utstrekning, har vært fremmed for norsk teologi og forkynnelse er; ”What is the gospel in this place?” (167). Til tross for at evangeliet inneholder evige sannheter ser vi, gjennom misjons- og kirkehistoren, at det har fått utfolde seg med en veldig variasjon, ikke bare kulturelt, men også teologisk vurdert. Hollinghurst stiller en mengde slike spørsmål til forholdet mellom evangeliet og kulturen, og jeg er tvil om jeg kan følge ham i alle hans antydninger til svar. Men det gjør bare hans bok ekstra leseverdig. Vi lever i tider preget av stagnasjon og tilbakegang i europeisk kirkeliv, og vi trenger sårt noen som kan stille kritiske og konstruktive spørsmål til hvordan vi fremtrer som kirke i denne tiden.

Løp og kjøp!

Teologi for hverdagslivet

 Nylig spurte en prest om jeg hadde forslag til bøker han burde lese under en studiepermisjon? Jeg vil mene at det er mange gode forslag omtalt på denne blogg, jf listen over bøker. Men jeg vil nevne en som, riktignok er noe krevende, men som gir mye igjen, særlig for en forkynner som er interessert i å tolke og forstå kulturen rundt oss. 

Utgangspunktet for denne boken er den påstand at kirkene i den vestlige verden nå står overfor utfordringen “to mount a mission to a culture that was previously Christian” (s8). Intensjonen er således å bevisstgjøre kristne mennesker på vår kulturelle kontekst, og å hjelpe oss i “the reflective and practical task of living each day as faithful disciples of Jesus Christ” (s7).Everyday Theology: How to Read Cultural Texts and Interpret Trends (Cultural Exegesis)

Jeg kom over Everyday Theology. How to Read Cultural Texts and Interpret Trends, (edited by) Kevin J. Vanhoozer, Charles A. Anderson og Michael J. Sleasman, Grand Rapids: Baker Academic 2007 (287s) for noen måneder siden, og har framdeles lese- og tenkestoff for en god tid. Boken har et mulig bibelsk utgangspunkt i følgende utsagn av Jesus (Matt 16,1-3):

Fariseerne og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.  2 Men han sa til dem: [«Om kvelden sier dere: ‘Det blir godvær, for himmelen er rød’,  3 og om morgenen: ‘I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk’. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.]  

Det gjelder vel også i dag at mange er fortrolige med å lese og tolke naturen og ulike naturfenomener, mens få er seg bevisste at også kulturen rundt oss er som en bok som, ikke bare, kan, men også bør leses og tolkes. Forfatterne ønsker således å introdusere “a Cultural Hermeneutic” eller “a Cultural Exegesis” som kan gi hjelp til å forstå hvilke verdier, virkelighetstolkninger og livssyn som er innebygget i ulike kulturelle tekster og trender, og hvordan disse hele tiden påvirker oss. For å unngå den misforståelse at det her dreier seg om lettvinte og overflatiske tolkninger ved velmenende, men ikke særlig skolerte kristne apologeter, nevner jeg at hovedmannen bak boken, Kevin Vanhoozer, er en vel ansett systematisk teolog, nå virksom som forskningsprofessor ved Trinity Evangelical Divinity School.

Etter en kort Readers guide (7-12) som sier litt om hvordan boken kan brukes, består den av fire hoveddeler.Først Toward a Theory of Cultural Interpretation (15-60), hvor det teoretiske og metodiske grunnlag for den type tenkning som presenteres i boken framlegges. Så Reading Cultural Texts (63-152) hvor det skjer en tolkning av fem aktuelle kulturelle tekster eller fenomener. I avsnittet Interpreting Cultural Trends (155-226) skjer det et liknende arbeide med fire aktuelle trender. Jeg må vel innrømme at jeg, så langt, ikke har funnet noen klar presisering av forskjellen mellom kulturelle tekster og kulturelle trender, men har inntrykk av at det første dreier seg om mer konkrete og avgrensede fenomener, så som teksten i Menneskerettighetsdeklarasjonen (99-113) eller filmen Gladiator (133-151). Med trender siktes det til noe mer flyktige og varierende fenomener, så som bruken av ulike sosiale medier, her særlig trenden med å blogge (173-189), og Fantasy Funerals (209-226). Ikke minst den siste analysen gir noen slående, og til dels makabre, eksempler på hvordan mennesker i det etter-kristne USA søker å komme til rette med døden.

I bokens siste hoveddel Concluding Untheoretical Postscript (227-245) utfordres leserne til å forsøke å sette noen av prinsippene fra boken ut i livet. Og utfordringen går da ut på å tolke ulike bryllupspraksiser, Weddings for Everyday Theologians. Antakeligvis er dette et interessant tema i USA hvor brylluper nå er blitt en storindustri som årlig omsetter for $72 milliarder, og hvor det finnes store variasjoner i hvordan invitasjoner sendes ut, i hvor bryllupene holdes, i hvordan seremonien foregår og i gjennomføringen av mottakelsen etter vielsen.

            For å ha full nytte av denne boken bør en først ha arbeidet seg gjennom det, noe krevende, teoretiske hovedkapitlet (15-60), men en kan også ha stor nytte av å gå direkte inn i en del av de konkrete analysene. Ta for eksempel analysen av konsumerkulturen (The Gospel according to Safeway. The Checkout line and the Good Life (63-79)), eller av rapkulturen og tekstene i denne (Despair and Redemption. A Theological Account of Eminem (81-97)). Eller den tankevekkende, og nesten sjokkerende, framstilling av forsøket på å skape cyborgs, en “oppgradering” av den menneskelige eksistensform til en kombinasjon av menneske og maskin (Human 2.0. Transhumanism as a Cultural Trend (191-207)). Men før en, eventuelt, går direkte på enkeltessays bør, i det minste, den korte presentasjon av føringene for disse leses, jf s 11:

(1) a respectful assessment of a particular cultural text or trend on its own terms, (2) an analysis of that text or trend in ligth of the biblical story and Christian doctrine, and (3) a suggestion for responding to that text or trend.

Jeg gir nå et meget kort riss av noen av problemstilllingene i hovedkapitlet Toward a Theory of Cultural Interpretation. Dette er forholdsvis krevende, men lærerik, lesning. Med utgangspunkt i sitt klare ønske om å motivere kristne mennesker til å lese og tolke kulturen rundt seg står Vanhoozer overfor den krevende utfordring å forklare hva kultur er. Jeg gjengir noen forsøk på definisjoner som utvikles i dialog med sosialantropologer og filosofer. En viktig sådann er kultur som «the meaning dimension of social life» (24). I en annen beskrives kulturen som en «discourse» (ytring) av hva «someone says to someone about something in some way» (44). Vanhoozer drøfter videre forholdet mellom kultur og natur, og mellom kultur og samfunn, og sier noe om hva kulturen gjør. Den kommuniserer verdier, både som form og innhold. Den hjelper oss til å orientere oss i den aktuelle verden vi lever i, den reproduserer og kultiverer. Han framsetter følgende tese (51):

cultural texts convey their propositions – their proposals about what it means to be human – not by offering explicit arguments but rather by displaying them in concrete forms.

I en viss forstand kan en da beskrive kulturen som «a process of spiritual formation» (31). Ut fra dette perspektiv minner han kristne mennesker om at vi trenger «to guard what enters and inhabits our hearts» (32). Dette bør imidlertid ikke lede  til noe ønske om å isolere seg i forhold til samtidskulturen, men snarere til en større bevissthet på de grunnleggende verdier i den kristne kulturen, og til en vilje til å møte ulike kulturelle verdener med dette klare utgangspunkt. Her gis en interessant drøfting av ulike måter å profilere forholdet mellom kristendom og kultur som det vil føre for langt å gå inn på. Dette kapitlet avsluttes med 10 «Guidelines for Everyday Theological Interpretation of Culture» (59f).

Jeg ser det slik at denne boken har mye stoff til ettertanke, eller til å bruke i aktuell kommunikasjon, for prester, lærere, ungdomsledere og andre som utfordres av mange aktuelle trender i samfunnet rundt oss.

Om jeg selv skal gi en sluttkommentar må det være til den sammenlikning en ofte kan høre av antikkens smeltedigel av religiøse og filosofiske strømninger og vår tids postmoderne kultur. Som kirke står vi i dag overfor mange av de sammen utfordringer som teologer og apologeter i kirkens første århundreder, sies det. Det kan være noe i det, men kanskje er vår utfordring enda større og vanskeligere. De første kristne var seg nemlig bevisst at de representerte en tro og noen verdier som var i klar konflikt med, og som ville utsette dem for angrep og represalier fra, de rådende kulturelle trender og makthavere. Vi lever i en tid som er mye vanskeligere å tolke. Vi kommer fra en kristen enhetskultur, og vi er vant med at vår kultur gjenspeiler kristne verdier. Ettersom dette nå endres er det lett å bli forvirret, slik at en ikke ser at selv om vår tid vel har et etterslep av kristne verdier, blir disse nå ofte blandet opp med, og tolket i rammen av, andre ideologiske føringer? Ikke minst gjelder dette kjærlighetsbegrepet og kjærlighetsbudet. Er denne forvirring noe av bakgrunnen for den «sekularisering innenfra» som i vår tid synes å føre til en forvitring av noen av de etablerte protestantiske kirkene i Europa? Kanskje er behover for en teologi for hverdagslivet større enn vi er klar over?

Teologi for hverdagslivet

Utgangspunktet for denne boken er den påstand at kirkene i den vestlige verden nå står overfor utfordringen “to mount a mission to a culture that was previously Christian” (s8). Intensjonen er således å bevisstgjøre kristne mennesker på vår kulturelle kontekst, og å hjelpe oss i “the reflective and practical task of living each day as faitful disciples of Jesus Christ” (s7).Everyday Theology: How to Read Cultural Texts and Interpret Trends (Cultural Exegesis)

Jeg kom over Everyday Theology. How to Read Cultural Texts and Interpret Trends, (edited by) Kevin J. Vanhoozer, Charles A. Anderson og Michael J. Sleasman, Grand Rapids: Baker Academic 2007 (287s) for noen måneder siden, og har framdeles lese- og tenkestoff for en god tid. Boken har et mulig bibelsk utgangspunkt i følgende utsagn av Jesus (Matt 16,1-3):

Fariseerne og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.  2 Men han sa til dem: [«Om kvelden sier dere: ‘Det blir godvær, for himmelen er rød’,  3 og om morgenen: ‘I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk’. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.]  

Det gjelder vel også i dag at mange er fortrolige med å lese og tolke naturen og ulike naturfenomener, mens få er seg bevisste at også kulturen rundt oss er som en bok som, ikke bare, kan, men også bør leses og tolkes. Forfatterne ønsker således å introdusere “a Cultural Hermeneutic” eller “a Cultural Exegesis” som kan gi hjelp til å forstå hvilke verdier, virkelighetstolkninger og livssyn som er innebygget i ulike kulturelle tekster og trender, og hvordan disse hele tiden påvirker oss. For å unngå den misforståelse at det her dreier seg om lettvinte og overflatiske tolkninger ved velmenende, men ikke særlig skolerte kristne apologeter, nevner jeg at hovedmannen bak boken, Kevin Vanhoozer, er en vel ansett systematisk teolog, nå virksom som forskningsprofessor ved Trinity Evangelical Divinity School. Etter en kort Readers guide (7-12) som sier litt om hvordan boken kan brukes, består den av fire hoveddeler.Først Toward a Theory of Cultural Interpretation (15-60), hvor det teoretiske og metodiske grunnlag for den type tenkning som presenteres i boken framlegges. Så Reading Cultural Texts (63-152) hvor det skjer en tolkning av fem aktuelle kulturelle tekster eller fenomener. I avsnittet Interpreting Cultural Trends (155-226) skjer det et liknende arbeide med fire aktuelle trender. Jeg må vel innrømme at jeg, så langt, ikke har funnet noen klar presisering av forskjellen mellom kulturelle tekster og kulturelle trender, men har inntrykk av at det første dreier seg om mer konkrete og avgrensede fenomener, så som teksten i Menneskerettighetsdeklarasjonen (99-113) eller filmen Gladiator (133-151). Med trender siktes det til noe mer flyktige og varierende fenomener, så som bruken av ulike sosiale medier, her særlig trenden med å blogge (173-189), og Fantasy Funerals (209-226). Ikke minst den siste analysen gir noen slående, og til dels makabre, eksempler på hvordan mennesker i det etter-kristne USA søker å komme til rette med døden. I bokens siste hoveddel Concluding Untheoretical Postscript (227-245) utfordres leserne til å forsøke å sette noen av prinsippene fra boken ut i livet. Og utfordringen går da ut på å tolke ulike bryllupspraksiser, Weddings for Everyday Theologians. Antakeligvis er dette et interessant tema i USA hvor brylluper nå er blitt en storindustri som årlig omsetter for $72 milliarder, og hvor det finnes store variasjoner i hvordan invitasjoner sendes ut, i hvor bryllupene holdes, i hvordan seremonien foregår og i gjennomføringen av mottakelsen etter vielsen.

            For å ha full nytte av denne boken bør en først ha arbeidet seg gjennom det, noe krevende, teoretiske hovedkapitlet (15-60), men en kan også ha stor nytte av å gå direkte inn i en del av de konkrete analysene. Ta for eksempel analysen av konsumerkulturen (The Gospel according to Safeway. The Checkout line and the Good Life (63-79)), eller av rapkulturen og tekstene i denne (Despair and Redemption. A Theological Account of Eminem (81-97)). Eller den tankevekkende, og nesten sjokkerende, framstilling av forsøket på å skape cyborgs, en “oppgradering” av den menneskelige eksistensform til en kombinasjon av menneske og maskin (Human 2.0. Transhumanism as a Cultural Trend (191-207)). Men før en, eventuelt, går direkte på enkeltessays bør, i det minste, den korte presentasjon av føringene for disse leses, jf s 11:

(1) a respectful assessment of a particular cultural text or trend on its own terms, (2) an analysis of that text or trend in ligth of the biblical story and Christian doctrine, and (3) a suggestion for responding to that text or trend.

Jeg gir nå et meget kort riss av noen av problemstilllingene i hovedkapitlet Toward a Theory of Cultural Interpretation. Dette er forholdsvis krevende, men lærerik, lesning. Med utgangspunkt i sitt klare ønske om å motivere kristne mennesker til å lese og tolke kulturen rundt seg står Vanhoozer overfor den krevende utfordring å forklare hva kultur er. Jeg gjengir noen forsøk på definisjoner som utvikles i dialog med sosialantropologer og filosofer. En viktig sådann er kultur som «the meaning dimension of social life» (24). I en annen beskrives kulturen som en «discourse» (ytring) av hva «someone says to someone about something in some way» (44). Vanhoozer drøfter videre forholdet mellom kultur og natur, og mellom kultur og samfunn, og sier noe om hva kulturen gjør. Den kommuniserer verdier, både som form og innhold. Den hjelper oss til å orientere oss i den aktuelle verden vi lever i, den reproduserer og kultiverer. Han framsetter følgende tese (51):

cultural texts convey their propositions – their proposals about what it means to be human – not by offering explicit arguments but rather by displaying them in concrete forms.

I en viss forstand kan en da beskrive kulturen som «a process of spiritual formation» (31). Ut fra dette perspektiv minner han kristne mennesker om at vi trenger «to guard what enters and inhabits our hearts» (32). Dette bør imidlertid ikke lede  til noe ønske om å isolere seg i forhold til samtidskulturen, men snarere til en større bevissthet på de grunnleggende verdier i den kristne kulturen, og til en vilje til å møte ulike kulturelle verdener med dette klare utgangspunkt. Her gis en interessant drøfting av ulike måter å profilere forholdet mellom kristendom og kultur som det vil føre for langt å gå inn på. Dette kapitlet avsluttes med 10 «Guidelines for Everyday Theological Interpretation of Culture» (59f).

Jeg ser det slik at denne boken har mye stoff til ettertanke, eller til å bruke i aktuell kommunikasjon, for prester, lærere, ungdomsledere og andre som utfordres av mange aktuelle trender i samfunnet rundt oss.

Om jeg selv skal gi en sluttkommentar må det være til den sammenlikning en ofte kan høre av antikkens smeltedigel av religiøse og filosofiske strømninger og vår tids postmoderne kultur. Som kirke står vi i dag overfor mange av de sammen utfordringer som teologer og apologeter i kirkens første århundreder, sies det. Det kan være noe i det, men kanskje er vår utfordring enda større og vanskeligere. De første kristne var seg nemlig bevisst at de representerte en tro og noen verdier som var i klar konflikt med, og som ville utsette dem for angrep og represalier fra, de rådende kulturelle trender og makthavere. Vi lever i en tid som er mye vanskeligere å tolke. Vi kommer fra en kristen enhetskultur, og vi er vant med at vår kultur gjenspeiler kristne verdier. Ettersom dette nå endres er det lett å bli forvirret, slik at en ikke ser at selv om vår tid vel har et etterslep av kristne verdier, blir disse nå ofte blandet opp med, og tolket i rammen av, andre ideologiske føringer? Ikke minst gjelder dette kjærlighetsbegrepet og kjærlighetsbudet. Er denne forvirring noe av bakgrunnen for den «sekularisering innenfra» som i vår tid synes å føre til en forvitring av noen av de etablerte protestantiske kirkene i Europa? Kanskje er behover for en teologi for hverdagslivet større enn vi er klar over?