Om å vokse mot trenden

Spørsmål om tilstanden for tysk og og europeisk kirkeliv kommer stadig opp. Jeg finner det best å vise til et tidligere innlegg på denne blogg.Vi lever jo i en tid hvor de fleste rapporter og statistikker om kirkeliv i Europa viser nedadgående kurver, jf omtalen av den store europeiske samfunnsundersøkelsen (European Social Survey, ESS,http://www.europeansocialsurvey.org/ )i Aftenposten lørdag 21 nov 2009, som hevder at bare hver 6 europeer nå regner seg som religiøs. Og mens det tidligere har vært de etablerte protestantiske kirker som har hatt størst nedgang i gudstjenestebesøk, gjør den samme tendens seg nå gjeldende for de katolske kirker. Denne undersøkelsen hevder at 30% av registrerte medlemmer av den katolske kirke nå går i kirken hver søndag, mens det tilsvarende tall for protestanter er 10%. De nordiske landene ligger helt på bunnen, og for Norge oppgis at 4,3% av befolkningen går til en kristen gudstjeneste hver søndag. Antallsmessig er det nå, for hele Europa, tre ganger så mange katolikker som protestanter som er i kirke på en søndag. Av verdens befolkning regner en nå med at 33,32% er registrerte som medlemmer av et kristent kirkesamfunn, mens 21,01% er muslimer. 13,26% er registrert som hinduer og 5,84% en buddhister. 11,77% regnes som ikke-religiøse og 2% som ateister.

Selv har jeg i ulike sammenhenger hevdet at det bare er i England at det nå finnes et voksende antall menigheter som har maktet å snu noe av den negative utviklingen i Europa. Og særlig gjelder dette for London bispedømme inne CofE. Desto mer gledelig er det å kunne konstatere at det nå finnes tendenser til en positiv utviklig også innen de evangeliske kirkene i Tyskland. Boken Wachsen gegen den Trend. Analysen von Gemeinden mit denen es aufwärtsgeht, (Å vokse mot trenden. Analyse av menigheter som det går oppover med), Wilfried Härle (o.a.)(2008), er således meget interessant.

Wachsen gegen den Trend: Analysen von Gemeinden, mit denen es aufwärts gehtBak denne står en gruppe forskere knyttet til det teologiske fakultet i Heidelberg, med støtte fra sentrale organer innen EKD. Her presenteres en analyse av forholdene i 32 menigheter i ulike deler av Tyskland, som, ut fra de kriterier som lagt til grunn, i tidsrommet 2003-2006 kan sies å ha erfart en viss vekst. De metodiske premisser for undersøkelsen presenteres i et innføringsavsnitt (9-14) og det presiseres at en primært har operert med to enkle ytre kriterier: Tallmessig vekst i medlemstall og tallmessig vekst i gudstjenestebesøk. Et mål med undersøkelsen er, i den aktuelle situasjon at mange menigheter innen EKD er stagnert eller i tilbakegang, å vise at noen menigheter tross alt vokser og at disse kanskje kan fungere som modeller og være til inspirasjon for andre. Fra et statistisk synspunkt kan en gruppere disse menighetene i tre kategorier:

Noen har hatt vekst i medlemstallet uten at gudstjenestedeltakelsen har økt i denne perioden. Andre har hatt vekst i gudstjenestebesøket selv om medlemstallet har vært tilnærmet konstant. Og noen har hatt vekst i gudstjenestebesøket selv om det nominelle medlemstall er gått tilbake.

Det er flere i den sistnevnte gruppen som kunne framheves, la oss bare kort nevne én (s59-67), menigheten i den lille byen Cleebronn i Württemberg. Her er 2751 innbyggere. I 2006 var 1567 medlemmer i den evangeliske kirken, en nedgang på 98 i forhold til 2003. I samme tidsrom økte gudstjenestebesøket fra 40 til 90, altså en vekst på 125 %. Tre stikkord nevnes i  ‘fasiten’ som mulige forklaringer: nye gudstjenesteformer, ny vektlegging av ungdomsarbeid og Alpha kurs. Jeg kan her ikke gå innpå flere detaljer fra denne boken, men en mer omfattende omtale foreligger, fra denne forfatters hånd, sammen med en bredere presentasjon av utviklingen i de evangeliske kirker i Tyskland, i en artikkel i Halvårsskrift for Praktisk Teologi, 1/2010 – 27 årgang, 26 – 39, «Menighetsutvikling i misjonsperspektiv – også i Tyskland? Noen trekk ved den kirkelige  og teologiske utvikling i de tyske folkekirker».

Desverre er det gått mye tilbake med tyskkunnskapene i norsk sammenheng, men jeg vil sterkt opfordre slike som har hatt tysk som skolefag til å blåse støvet av kunnskapene sine og forsøke å følge med i det som nå skjer innen feltet menighetsutvikling i Tyskland. Ikke minst foregår det mye spennende  i sammenheng med Instituttet i Greifswald, jf link. Tyskerne, og det gjelder også det som skjer innen de lutherske landsdelskirkene, er kommet lenger enn kirkene i Norden i en realistisk vurdering av sin situasjon, og dermed også i vilje til konstruktiv nytenkning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: