Teologi for hverdagslivet

 Nylig spurte en prest om jeg hadde forslag til bøker han burde lese under en studiepermisjon? Jeg vil mene at det er mange gode forslag omtalt på denne blogg, jf listen over bøker. Men jeg vil nevne en som, riktignok er noe krevende, men som gir mye igjen, særlig for en forkynner som er interessert i å tolke og forstå kulturen rundt oss. 

Utgangspunktet for denne boken er den påstand at kirkene i den vestlige verden nå står overfor utfordringen “to mount a mission to a culture that was previously Christian” (s8). Intensjonen er således å bevisstgjøre kristne mennesker på vår kulturelle kontekst, og å hjelpe oss i “the reflective and practical task of living each day as faithful disciples of Jesus Christ” (s7).Everyday Theology: How to Read Cultural Texts and Interpret Trends (Cultural Exegesis)

Jeg kom over Everyday Theology. How to Read Cultural Texts and Interpret Trends, (edited by) Kevin J. Vanhoozer, Charles A. Anderson og Michael J. Sleasman, Grand Rapids: Baker Academic 2007 (287s) for noen måneder siden, og har framdeles lese- og tenkestoff for en god tid. Boken har et mulig bibelsk utgangspunkt i følgende utsagn av Jesus (Matt 16,1-3):

Fariseerne og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.  2 Men han sa til dem: [«Om kvelden sier dere: ‘Det blir godvær, for himmelen er rød’,  3 og om morgenen: ‘I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk’. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.]  

Det gjelder vel også i dag at mange er fortrolige med å lese og tolke naturen og ulike naturfenomener, mens få er seg bevisste at også kulturen rundt oss er som en bok som, ikke bare, kan, men også bør leses og tolkes. Forfatterne ønsker således å introdusere “a Cultural Hermeneutic” eller “a Cultural Exegesis” som kan gi hjelp til å forstå hvilke verdier, virkelighetstolkninger og livssyn som er innebygget i ulike kulturelle tekster og trender, og hvordan disse hele tiden påvirker oss. For å unngå den misforståelse at det her dreier seg om lettvinte og overflatiske tolkninger ved velmenende, men ikke særlig skolerte kristne apologeter, nevner jeg at hovedmannen bak boken, Kevin Vanhoozer, er en vel ansett systematisk teolog, nå virksom som forskningsprofessor ved Trinity Evangelical Divinity School.

Etter en kort Readers guide (7-12) som sier litt om hvordan boken kan brukes, består den av fire hoveddeler.Først Toward a Theory of Cultural Interpretation (15-60), hvor det teoretiske og metodiske grunnlag for den type tenkning som presenteres i boken framlegges. Så Reading Cultural Texts (63-152) hvor det skjer en tolkning av fem aktuelle kulturelle tekster eller fenomener. I avsnittet Interpreting Cultural Trends (155-226) skjer det et liknende arbeide med fire aktuelle trender. Jeg må vel innrømme at jeg, så langt, ikke har funnet noen klar presisering av forskjellen mellom kulturelle tekster og kulturelle trender, men har inntrykk av at det første dreier seg om mer konkrete og avgrensede fenomener, så som teksten i Menneskerettighetsdeklarasjonen (99-113) eller filmen Gladiator (133-151). Med trender siktes det til noe mer flyktige og varierende fenomener, så som bruken av ulike sosiale medier, her særlig trenden med å blogge (173-189), og Fantasy Funerals (209-226). Ikke minst den siste analysen gir noen slående, og til dels makabre, eksempler på hvordan mennesker i det etter-kristne USA søker å komme til rette med døden.

I bokens siste hoveddel Concluding Untheoretical Postscript (227-245) utfordres leserne til å forsøke å sette noen av prinsippene fra boken ut i livet. Og utfordringen går da ut på å tolke ulike bryllupspraksiser, Weddings for Everyday Theologians. Antakeligvis er dette et interessant tema i USA hvor brylluper nå er blitt en storindustri som årlig omsetter for $72 milliarder, og hvor det finnes store variasjoner i hvordan invitasjoner sendes ut, i hvor bryllupene holdes, i hvordan seremonien foregår og i gjennomføringen av mottakelsen etter vielsen.

            For å ha full nytte av denne boken bør en først ha arbeidet seg gjennom det, noe krevende, teoretiske hovedkapitlet (15-60), men en kan også ha stor nytte av å gå direkte inn i en del av de konkrete analysene. Ta for eksempel analysen av konsumerkulturen (The Gospel according to Safeway. The Checkout line and the Good Life (63-79)), eller av rapkulturen og tekstene i denne (Despair and Redemption. A Theological Account of Eminem (81-97)). Eller den tankevekkende, og nesten sjokkerende, framstilling av forsøket på å skape cyborgs, en “oppgradering” av den menneskelige eksistensform til en kombinasjon av menneske og maskin (Human 2.0. Transhumanism as a Cultural Trend (191-207)). Men før en, eventuelt, går direkte på enkeltessays bør, i det minste, den korte presentasjon av føringene for disse leses, jf s 11:

(1) a respectful assessment of a particular cultural text or trend on its own terms, (2) an analysis of that text or trend in ligth of the biblical story and Christian doctrine, and (3) a suggestion for responding to that text or trend.

Jeg gir nå et meget kort riss av noen av problemstilllingene i hovedkapitlet Toward a Theory of Cultural Interpretation. Dette er forholdsvis krevende, men lærerik, lesning. Med utgangspunkt i sitt klare ønske om å motivere kristne mennesker til å lese og tolke kulturen rundt seg står Vanhoozer overfor den krevende utfordring å forklare hva kultur er. Jeg gjengir noen forsøk på definisjoner som utvikles i dialog med sosialantropologer og filosofer. En viktig sådann er kultur som «the meaning dimension of social life» (24). I en annen beskrives kulturen som en «discourse» (ytring) av hva «someone says to someone about something in some way» (44). Vanhoozer drøfter videre forholdet mellom kultur og natur, og mellom kultur og samfunn, og sier noe om hva kulturen gjør. Den kommuniserer verdier, både som form og innhold. Den hjelper oss til å orientere oss i den aktuelle verden vi lever i, den reproduserer og kultiverer. Han framsetter følgende tese (51):

cultural texts convey their propositions – their proposals about what it means to be human – not by offering explicit arguments but rather by displaying them in concrete forms.

I en viss forstand kan en da beskrive kulturen som «a process of spiritual formation» (31). Ut fra dette perspektiv minner han kristne mennesker om at vi trenger «to guard what enters and inhabits our hearts» (32). Dette bør imidlertid ikke lede  til noe ønske om å isolere seg i forhold til samtidskulturen, men snarere til en større bevissthet på de grunnleggende verdier i den kristne kulturen, og til en vilje til å møte ulike kulturelle verdener med dette klare utgangspunkt. Her gis en interessant drøfting av ulike måter å profilere forholdet mellom kristendom og kultur som det vil føre for langt å gå inn på. Dette kapitlet avsluttes med 10 «Guidelines for Everyday Theological Interpretation of Culture» (59f).

Jeg ser det slik at denne boken har mye stoff til ettertanke, eller til å bruke i aktuell kommunikasjon, for prester, lærere, ungdomsledere og andre som utfordres av mange aktuelle trender i samfunnet rundt oss.

Om jeg selv skal gi en sluttkommentar må det være til den sammenlikning en ofte kan høre av antikkens smeltedigel av religiøse og filosofiske strømninger og vår tids postmoderne kultur. Som kirke står vi i dag overfor mange av de sammen utfordringer som teologer og apologeter i kirkens første århundreder, sies det. Det kan være noe i det, men kanskje er vår utfordring enda større og vanskeligere. De første kristne var seg nemlig bevisst at de representerte en tro og noen verdier som var i klar konflikt med, og som ville utsette dem for angrep og represalier fra, de rådende kulturelle trender og makthavere. Vi lever i en tid som er mye vanskeligere å tolke. Vi kommer fra en kristen enhetskultur, og vi er vant med at vår kultur gjenspeiler kristne verdier. Ettersom dette nå endres er det lett å bli forvirret, slik at en ikke ser at selv om vår tid vel har et etterslep av kristne verdier, blir disse nå ofte blandet opp med, og tolket i rammen av, andre ideologiske føringer? Ikke minst gjelder dette kjærlighetsbegrepet og kjærlighetsbudet. Er denne forvirring noe av bakgrunnen for den «sekularisering innenfra» som i vår tid synes å føre til en forvitring av noen av de etablerte protestantiske kirkene i Europa? Kanskje er behover for en teologi for hverdagslivet større enn vi er klar over?

«Mission-shaped Church» – rapport til det engelske kirkemøtet (CofE) 2004

Jeg har møtt flere spørsmål om hva boken Mission-shaped Church, London: Church House Publishers 2004 egentlig representerer.

Det mest nærliggende er å vise til artiklen av OCH «Fra vedlikehold til misjon. Noen perspektiver på menighetsfornyelse og menighetsutvikling i England»  i Halvårsskrift for Praktisk Teologi 21, 2/2004, 26-35, men jeg nevner et sammendrag som forlaget presenterer:

«Mission-shaped Church» has re-shaped the agenda for mission, evangelism and church planting for the foreseeable future, and is a must read for everyone interested in the Church of England. With a new foreword by Rt Revd Graham Cray, «Mission-shaped Church» is a detailed, practical and well-researched report that includes: an overview of developments in church planting; descriptions of exciting fresh expressions of church; framework for good, effective, church planting; an honest look at where lessons can be learned; and recommendations that initiate the vision of a vibrant Church».

Den nevnte artiklen er tilgjengelig on-line her:

http://brage.bibsys.no/misjon/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_8613/3/OCH_HfPT-2004c.pdf

Jesus i kulturell kontekst

Den amerikanske forfatteren og bibelforskeren Kenneth E. Bailey har tilbragt 60 år av sitt liv i ulike land i Midtøsten, undervist i NT i 40 av dem, og har tilegnet seg en helt spesiell innsikt i kulturen der. Han ble særlig kjent som bibelforsker gjennom sine bøker Poet & Peasant (1976) og Through Peasant Eyes. A Literary-Cultural Approach to the Parables of Luke (1983) som begge handler om og gir veldig interessante og friske innsikter i liknelser i Lukasevangeliet. Disse kan nå kjøpes i en meget rimelig combined edition som paperback (Eerdmans 1983).

Det som her særlig skal omtales er imidlertid hans magnum opus, Jesus Through Middle Eastern Eyes. Cultural Studies in the Gospels, Downers Grove, Ill.: InterVarsity Press/London: SPCK 2008.

Jesus Through Middle Eastern Eyes: Cultural Studies in the GospelsOgså her drøftes en rekke tekster fra Lukasevangeliet, men perspektivet utvides også til Matteus og Johannes. Boken er inndelt i seks hoveddeler med tematiske overskrifter: 1. The Birth of Jesus, 2. The Beatitudes, 3. The Lord´s Prayer, 4. Dramatic Actions of Jesus, 5. Jesus and Women, 6. The Parables of Jesus.

Etter at jeg omtalte denne boken første gang (28 juli 2010) har jeg registret at den er utgitt på dansk, Jesus: set med mellomøstlige øjne, Fredricia 2009 (2 bind).

Det er vanskelig å karakterisere denne boken (på 443 sider) med få ord, annet enn å si at den representerer fruktene av et livslangt studium av NT i en kontekst hvor mange av tekstene taler mer direkte og friskt til mennesker, også i vår tid, enn til oss som lever i en vestlig kontekst. Når jeg omtaler den her er det fordi den har gitt meg flere uventede innsikter i tekster og forhold som jeg trodde jeg, også etter 40 år med teologisk undervisning, hadde godt kjennskap til.

Etter å ha fordypet meg enda mer enn for et år siden er jeg fortsatt like begeistret. Til prester og predikanter som er på utkikk etter nye og friske innsikter i tekstene – og det er en rekke tekster som som er prekentekster i norske høgmesser – er det bare å si: løp og kjøp. Jeg betalte £ 12.99 for mitt eks, portofritt tilsendt fra The Book Depository. Nå tilsvarer det ca 100 Nkr.

Hva har Martin Luther og C. S. Lewis felles?

En noe underlig sammenstilling vil noen tenke, men faktisk en god introduksjon til et av foredragene i en av Alister McGrath´s siste bøker: Mere Theology. Christian faith and the discipleship of the mind, London: SPCK 2010. Boken inneholder 11 forelesninger eller fordrag som McGrath har holdt i ulike kontekster de siste to årene, og de er disponert i to hoveddeler: Seks under overskriften The Purpose, Place and Relevance of Christian Theology og fem under Engaging with our Culture.

Mere Theology: Christian Faith and the Discipleship of the MindOverskriften refererer til forelesningen The cross, suffering and theological bewilderment (39-49), opprinnelig holdt i Toronto, Canada. For noen vil det være kjent at McGrath oppnådde sin teologiske doktorgrad med en avhandling nettopp om korsteologien hos Martin Luther, og han skriver her forholdsvis personlig om hvordan han i begynnelsen av sine teologiske studier strevde med å forholde seg til denne. Som en typisk intellektuell, omvendt som 18 åring og allerede igang med kjemistudier ved UiOxford, var det nettopp noe av den kristne tros rasjonelle klarhet som tiltrakk ham, “It seemed to me to posses a double rationality: Christianity made sens  in itself, and it made sens of everything else as well” (39). Problemet med Luthers korsteologi var at den så og si blokkerte en rent intellektuell og tankemessig tilnærming til den kristne tro.

McGrath beretter at det var i sin tid som hjelpeprest i en menighet at han begynte å innse begrensningene og utilstrekkeligheten ved en rent akademisk tilnærming til teologi og tro. “Where, I wondered, could I find a theology that connected up with the big questions of living, dying, doubt and despair that I was encountering?” (43). Disse spørsmålene ledet ham tilbake til et fornyet arbeid med Luthers korsteologi og han oppdaget at denne var et godt utgangspunkt for en tilnærming til tilværelsens tvetydighet. “A theology of the cross was about seeing the cross of Christ as a lens through which we should view reality” (41). På samme måte som det kunne være vanskelig å se hvor Gud var da Jesus ble korsfestet, er det tider for de fleste kristne hvor Gud synes fjern og hvor både følelser og fornuft synes å bekrefte at han er borte. Men nettop  det at han var tilstede i Jesu brutale og åndelige sett forvirrende korsdød kan gi en visshet om og tro på at han også ser og er med oss i mørke tider og i dødsskyggens dal (45). Slik blir tro og tillit til Guds løfter viktigere for en kristen enn følelser, erfaring eller fornuft. Når det gjelder C. S. Lewis var hans tilnærming til den kristne tro preget av et glitrende intellekt, men kanskje var hans drøfting av The Problem of Pain fra 1940 noe overfladisk fra et mer erfaringsmessig synspunkt. Det er ikke så mye trøst, for en som selv virkelig lider, i tanken om at smerte er Guds “megaphone to rouse a deaf world” (47). Først i boken A Grief Observed (1961) hvor Lewis beretter og reflekterer over sin kones smertefulle død synes han å ha erkjent at livet rummer dybder og smertefulle mysterier som ikke uten videre lar seg utlikne intellektuelt.

Foredragene ellers rummer et vidt spekter, til mer generelle refleksjoner over teologiens rolle, til skapelsesteologi hos Augustin, som synes meget moderne, og til forholdet mellom tro og viten. Med sin topp skolering i naturvitenskaplig tenkning er han vel kvalifisert til å skrive om Charles Darwin, og om ateisme og opplysningstro. I en tid med en ny agressiv ateisme er her god orientering å hente.

Myter om kristendommen

Den amerikanskfødte teologen og filosofen David Bentley Hart regnes for å være en glimrende kjenner av europisk teologi- og filosofihistorie. Han står i en østlig-ortodoks tradisjon og har, ikke minst, inngående kjennskap til kirkefedrene og middelalderens teologihistorie. Men han utmerker seg ved sin allsidighet og oversikt over så vel opplysningstidens historie som den såkalte postmoderne utvikling. Den bok som her skal omtales ble forøvrig i mai utropt til vinner av “the 2011 Michael Ramsey Prize – the biennial award for contemporary theological writing”. Og at det er en glimrende skrevet bok kan undertegnede bekrefte, selv om det er langt igjen til jeg har fordøyd ferdig de vel 250 sidene.

Det dreier seg om Atheist Delusions. The Christian Revolution and Its Fashionable Enemies, New Haven & London:YaleUniversity Press 2009.

Atheist Delusions: The Christian Revolution and Its Fashionable Enemies 

Etter en Introduction følger 4 hoveddeler:

I           Faith Reason, and Freedom: A view from the Present

II         The Mythology of the Secular Age: Modernity´s Rewriting of the of the Christian Past

III        Revolution: The Christian Invention of the Human

IV        Reaction and Retreat: Modernity and the Eclipse of the Human

Det er en enorm mengde kunnskap om europeisk teologi-, filosofi- og kulturhistorie Hart presenterer oss for.

Et hovedpoeng er et oppgjør med den fortegnelse, eller regelrett historieforfalskning, av de fire – fem hundre år av kirkens første historie. Denne topper seg i moderne ateisters populære påstander “om at religion er roten til alt ondt”, kap 1 The Gospel of Unbelief, 3-18. Hart viser hvordan kristentroen i virkeligheten forvandlet den antikke verden på mange måter som vi i dag har glemt. Ja, det var tale om en revolusjon i forhold til antikkens mentalitet: frigjøring fra fatalisme, framheving alle menneskers likeverd (kap 12 og 13 A Liberating Message, 146165, The Face of the Faceless, 166-182) og hjelpsomhet (charity) og medmenneskelighet overfor alle. Hart går inn på en rekke mytedannelser, gjengitt i lærebøker og oppslagsverk som ikke har tatt seg bryet med å sjekke primærkildene, men som skriver av etter hverandre. Hart er ikke ute etter å forsvare kristentroen for enhver pris, han innser at menneskelig svakhet og maktmisbruk har fulgt i sporene av den institusjonelle kirke (x). Men det han avslører av mytedannelser og om feilaktig historiske forhold er ikke mindre enn formidabelt.

“Of all the ineradicable myths concerning a Christian Dark Ages, none enjoys greater currency than the wildly romantic fable of a golden age of Hellenistic science brought to an abrupt halt by the church´s ‘war against reason.’” (56). Han viser at så slett ikke var tilfelle.

(Jeg viser til en nordmann som har kjempet en utrettelig kamp mot mange av de samme mytene, Bjørn Are Davidsen, Da jorden ble flat – Mytene som ikke ville dø, Oslo: Luther 2010. Jeg finner bare få henvisninger til Hart i denne boken (217), trolig var manus til Davidsens bok nærmest sluttført da Harts bok ble publisert?)

 Det kanskje mest oppsiktsvekkende synspunkt er hans karakteristikk av opplysningstiden  som begynnelsen på en nedtur for fornuften, “[… as a cultural value; that the modern age is notable in large measure for the triumph of inflexible  and unthinking dogmatism in every sphere of human endeavor (including the sciences)  and for a flight from rationality to any number of soothing fundamentalism, religious and secular; that Enlightenment ideology  of modernity as such does not even deserve any particular credit for the advance of modern science …]” (xii). Jf også særlig kap 3 Faith and Reason, 29-35 og kap 16 Secularism and Its Victims, 219-228.

 Et lite poeng til slutt. Til de nye ateistene, som er opptatt av hvordan ting har utviklet seg, skisserer han følgende klassiske problemstilling: “The question of existence does not concern how it is that the present arrangement of the world came about, from causes already internal to the world, but how it is that anything (including any cause) can exist at all.” (103).

Dette kan vise seg å være en viktig bok i den nåværende kultursituasjon i Europa. Men kanskje det er for sent å rydde opp i alle mytedannelser om kristendommens historie? Dersom du kvier deg for å gå løs på en engelsk bok så start med:

Bjørn Are Davidsen, Da jorden ble flat – Mytene som ikke ville dø, Oslo: Luther 2010 , jf 22 mai 2011.