Bønn for syke – helbredelse ved bønn

I en artikkel fra 1997 om dette tema innledet jeg med et sitat fra den kjente professor i misjonsvitenskap ved Universitetet i Århus, JOHANNES AAGAARD:

«Der er en opplagt sammenheng mellom halvtomme kirker og propfyldte sygehuse!

Der er en omvendt kendsgerning, at kirkens mission og vekst er sterkt preget av kirkens

forhold til helbredelse. Det gælder i Afrika, det gælder i Kina, men det gælder

også i den gamle kristne verden. Kirken vokser og trives, når den har et sundt og

sandt forhold til helbredelse som totalperspektiv.»

 Jeg drøfter temaer som Jesu forhold til syke og apostlenes tjeneste etter pinse, og viser hvor stor rolle helbredelse spiller i den konteksten. Likeså drøfter jeg spørsmålet om bortfall av de nytestamentlige åndsgaver i etterapostolisk tid og viser at så slett ikke var tilfelle. Så følger, blant annet, avsnitt om, avsporinger, teologiske avgrensninger og sjelesørgeriske perspektiver og det foreslås konkret praksis ved bønn for syke.

 Avslutningsvis nevnes noen av de grunner som jeg ser til at en fornyelse av kirkens praksis på dette område er viktig:  

•  Altfor lenge har vi vært fornøyde med å være en kirke som nøyer seg medord – riktige og korrekte ord, men allikevel ofte bare ord. Menneskene rundt oss er lei av alle våre ord, og spør i dag om ikke kristendom er noe mer.
• Altfor lenge har vi selv vært opptatt av å ha all kontroll, og ikke våget å slippe Gudsrike krefter til blant oss. Men Guds rike er kommet nær, og noe av dets nyskapende krefter er tilgjengelige også for oss i dag.
• Altfor lenge har vi tillatt at nyreligiøsiteten, ofte iblandet okkulte trekk, alene har stått for et helhetlig menneskesyn. Altfor lenge har vi latt være å se dybden i menneskers lengsel etter helhet i tilværelsen, hvor både det sjelelige og det legemlige, og samvirket mellom disse deler av vår menneskelighet, tas på alvor.
• Altfor lenge har vi vært fornøyd med våre akademiske og teoretiske kunnskaper alene, og unnlatt å utbe oss Den Hellige Ånds utrustning og gaver til å kunne formidle Gudsrikets kraft og virkelighet inn i menneskers liv.

 Artiklen var trykket Misjon og teologi. Årsskrift for Misjonshøgskolen, 4. årgang 1997, Stavanger 1998  og er tilgjengelig her:

http://brage.bibsys.no/misjon/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_5203/1/mot_4_och.pdf

Misjonal livsstil – gode råd til norske kristne

Jeg skulle ønske noen hadde gitt meg, som ung og nyomvendt kristen på 17år, de gode rådene som foreligger her:

http://wp.me/pO0Wi-cd 

Men det er aldri for sent å begynne.

Dåpen og Den Hellige Ånd

Jeg har fått flere forespørsler om den lille boken  jeg utgav som Credohefte i 1990, Dåpen og Den Hellige Ånd, er tilgjengelig. Den er ikke tilsalgs, men er heldigvis tilgjengelig online via:

http://www.nb.no/bokhylla søk Ove Conrad Hanssen

Folkekirkens egentlige dilemma

Den store utfordringen for folkekirken er å arbeide intenst og utholdende for at den tilhørighet folket føler til kirken, kommer til uttrykk i deltagelse i det som er sentrum i kirkens virksomhet – gudstjenesten. Spissformulert: det burde være atskillig mer anfektende for kirken at det er så få som samles til gudstjeneste enn at det er så få som deltar i de kirkelige valgene.

Slik formulerer Oddbjørn Evenshaug noen refleksjoner på sin blogg i sammenheng med professor Oskar Skarsaunes avskjedsforelesning om folkekirken nylig. Og han velger seg ut følgende sitat av Skarsaune:

Når vi lovpriser folkekirken, bør vi aldri glemme at folkekirken ble skapt gjennom midler som få kristne i dag er stolte over.

Oskar Skarsaunes forelesning kan forøvrig studeres her: http://www.mf.no/doc//Forskning/Skarsaunes%20avskjedsforelesning.pdf

Har liberale kirker utspilt sin rolle?

I serien …….  A Very Short Introduction, utgitt av Oxford University Press, har den britiske religionsforskeren Linda Woodhead bidratt med bindet Christianity (2004).

Denne boken er svært ujevn, når det gjelder kapitlene om Jesus og den tidlige kirke bygger den for ensidig på en forskningstradisjon som tegner et svært pluralistisk bilde. Når jeg omtaler den her er det særlig på grunn av kapitlene om den samtidige kristendom i vesten (kap 5), og «beyond the West» (kap 6). Woodhead tegner følgende bilde av utviklingen: i første halvdel av the 20 århundre, opp til 1970årene, var såkalt Liberal Christianity dominerende i de etablerte kirker i den vestlige verden. Disse hadde særlig sin tyngde  i middelklassen. Fra slutten av det 20årh og inn i vårt eget har denne type kirker vært i sterk tilbakegang. Fra nå av er det det hun kaller kirker av Biblical Type, med bibelsk basert tro og undervisning, og med en åpenhet for personlig erfaring, som overtar mye av initiativet. Og dette gjelder både i den vestlige verden og i andre verdensdeler. Hun konkluderer kap 5 på følgende måte:

 « […] Liberal Church Christianity has suffered massive decline in recent decades ; Mystical Christianity has fared somewhat better; but the most successful churches of all have been those that have managed to to combine an emphasis on the authority of the Bible with the offer of personal, subjective empowerment through the Holy Spirit» (108).

Dette stemmer helt med observasjoner jeg selv har gjort på mange reiser i nordeuropeiske land de senere år. Kanskje er det mest påfallende i England, og da særlig i Londonområdet. Her finnes det nå er hel rekke menigheter av en slik type som Woodhead beskriver med en fasinerende vekstdynamikk og stor inngang blant yngre mennesker. Samtidig fortsetter tilbakegangen for menigheter av etablert liberal type, og mange av disse legges ned og selges, eller kirkebygningene overtas av mer dynamiske menigheter.

I de nordiske folkekirker virker det som om majoriteten av kirkeledere, og mange lekfolk, lider under den illusjon at vi her kan utvikle noe helt nytt i kirkehistorien. Nemlig kirkesamfunn og enkeltmenigheter som, på tross av at en oppgir Bibelen som autoritet i mange spørsmål, og lar seg styre av folkemeningen (majoriteten er jo tross alt døpte og medlemmer av folkekirken) i både  etiske og mange læremessige spørsmål, fremdeles skal kunne være levedyktige kirker med et frimodig og levende Kristusvitnesbyrd. Denne illusjon er i ferd med å bli avslørt i Sverige. Det kommer nå et økende antall meldinger om kirkens sterke tilbakegang; mange menigheter slås sammen og mange steder kommer det omtrent ikke mennesker til gudstjeneste. I Vårt Land 9 desember 2009 gjengis en bekymringsmelding fra biskopen i Strängnes. Han uroes av den høye gjennomsnittsalder i menighetene og sier at «barn og unge knapt er synlige i gudstjenestene», og at det på landsbygda mange steder ikke er gudstjeneste lenger. Samme avis brakte et par dager senere et intervju med en pensjonert biskop som peker på at Svenska Kyrkan nå holder på å bli helt isolert i den økumeniske verden. Mange andre kirkesamfunn har tydeligvis vanskeligheter med å gjenkjenne en sann Jesu Kristi kirke  bak den liberale, sosialdemokratisk veltilpassede og politisk korrekte profil som er utformet av det sittende lederskap i kirken. Derfor bør hele det sittende lederskap gå av mener han.

Den norske kirke er ennå ikke der hvor Svenska Kyrkan er. Men så lenge vi lider av den samme illusjonen om en levedyktig, liberal folkekirke er vi vel på vei dit?

Bokkjøp fra utlandet

Mange av oss som kjøper mye fremmedspråklig litteratur har hatt glede av Amazons gode service. Men utgiftene til porto og forsendelse er nå blitt svært høye. Jeg gjør oppmerksom på at engelskspråklige bøker nå kan kjøpes uten tillegg for porto og pakking hos The Book Depository, jf link under bokbestillinger i margen til høyre. Det tar litt mer tid, men de har utmerket service og  jeg har selv spart ganske mye penger på å handle der de siste mnd.

Graham Cray om lederskap

Få har spilt en større rolle i den aktuelle utviklingen innen Church of England (CofE) de siste 20 årene enn Graham Cray. Jeg har hatt privilegiet å kjenne ham siden han etterfulgte David Watson som sokneprest i St Michael le Belfrey i York på begynnelsen av 1980 tallet. Han brakte med seg mye verdifull menighetserfaring herfra da han i 1996 ble kalt som rektor til Ridley Hall, et av de ledende teologiske collegene innen CofE, og det var ikke uten grunn at han i 2000 ble utnevnt til “bishop for mission” tilknyttet Canterburykatedralen. Oppdraget var å utvikle nye strategier for misjon med særskilt vekt på å nå ungdom og de med lite eller ingen kontakt med kirken. Han var da også formann i arbeidsgruppen bak rapporten, mission-shaped church. church planting and fresh expressions of church in a changing context, London: Church House 2004. Det er ikke noen overdrivelse å si at denne rapporten har endret tankegang og mentalitet innad i CofE, til dels radikalt. Det er ikke mange bøker Cray har publisert, men desto mer er de ettertraktet. Så når Grove Books har startet en ny serie om lederskap, hva var mer naturlig enn å spørre Graham Cray om å innlede denne? Boken har fått tittelen Discerning Leadership. Cooperation with the Go-Between God, Cambridge: Grove 2010, Leadership series 1 (28s), £ 3.95.

 

Det er et hovedpoeng i denne boken at de radikale skiftningene i samtidskulturen har gjort kirkene enda mer avhengige av Den Hellige Ånds ledelse. “Change is the new status quo” (s5). Boken kan leses som et oppgjør med arbeidet med visjoner, strategier og planer, men det er bare delvis riktig, “When a group knows what they are meant to do they would be crazy not to make plans” (s6). Men det er et viktig innlegg for at Jesus aktivt vil lede, ved Ånden, sin menighet. Dersom vi bare er lydhøre og ikke lar menneskeskapte planer komme i veien for hans ledelse. Boken knytter ved dette an til J V Taylor, The Go-Between. The Holy Spirit and the Christian Mission (London: SCM 1972), som hevder at essensen av Åndens gjerning dreier seg om fellesskap og relasjon, og gjennom dette ledelse av menigheten. Dette er en stor utfordring for ledere som selv må øve seg opp i å skjelne mellom Åndens ledelse og egne tanker. Og også lytte til innspill fra mennesker med spesielle nådegaver til å se Åndens ledelse. Det dreier seg om ledere som kan skape en trygg atmosfære hvor ulike mennesker våger tro at Gud kan inspirere og bruke meg på vegne av fellesskapet i menigheten. Ja, det dreier seg, med et sitat av Alan Roxburgh, om ledere som vektlegger “cultivating an environment that innovates and releases the missional imagination present in a community of God´s people […] An environment in which the Spirit-given given presence of God´s future may emerge among the people of God” (s16). Oppsummerende dreier det seg  om ledere som våger det Cray kaller  «triple listening», til Gud direkte, til det kristne fellesskapet og til det lokale samfunn som en er kalt til å tjene (s18-24).

Det er ikke så vanlig blant norske biskoper, prester og ledere å snakke så tydelig om, og tro på, Åndens ledelse. Her trenger vi å lære av anglikanerne, hvor erkebiskop Rowan Williams uforskammet sier: “Mission is to discover what God is doing, and joining in”.

Grove books – overkommelig lesning

Jeg hørte en gang en norsk biskop, nå pensjonert, si omtrent følgende: travelheten i tjenesten fører lett til at en slutter å lese, så slutter en å skrive og så slutter en å tenke, i et hvert fall nytt og friskt. En engelsk biskop sa det slik, jeg rekker ikke å lese så mange store bøker, men Grove booklets er overkommelig lesning og setter meg på sporet av mange ting som er viktige for min tjeneste.

Dette innlegget er rett og slett litt reklame for de ni seriene med meget informativ og overkommelig lesning fra Grove books i Cambridge. Det dreier seg her om hefter på 28 sider fordelt på følgende serier: Ethics, Evangelism, Renewal, Spirituality, Education, Pastoral, Biblical, Youth og Worship. Det kommer fire hefter i hver serie i året, og en kan abonnere på et visst antall serier eller kjøpe hefter enkeltvis, enten ved å få de tilsendt eller laste de ned fra http://www.grovebooks.co.uk/. Grove books markedsfører seg under slagordet Not the last word – but often the first. Dette innebærer at det ofte er forfattere som er pionerer på et område som skriver, men at ikke alt innen et emne kan dekkes i dette begrensede formatet. Her er muligheter for lett tilgjengelig intellektuell og åndelig stimulanse for prester, biskoper og andre med kristent lederansvar

Jeg nevner noen meget lesverdige hefter, her ledsaget av den omtale utgiverne selv gir:

Burnout is not a single condition but a syndrome which can include numerous elements, including depression, and is typically marked by emotional exhaustion, detachment and a sense of lack of achievement.This well-researched study, which also draws on the author’s personal experience, looks at both practical causes and steps towards recovery and prevention, including clarity about role, prioritization and the fit between role and personality. But alongside these practical resources it asks some core questions about identity and purpose: are we working with God or for God? And do we live the truth of the grace of God that we proclaim?

We are used to talk of sin and guilt in our churches. But a more pervasive problem is that of shame, with its complex roots in society as well as the individual, and its wide and damaging effects.This study reflects on the roots and reality of shame, what Scripture has to say about it, and how good pastoral practice can bring healing and wholeness – an essential pastoral handbook.

Visionary leadership is a gift of God given to enable churches to grow and express the life of the kingdom. But what is involved in developing vision, and what skills are needed to turn vision into reality? This study, the collaboration of a church leader and a business leader, outlines the key issues, obstacles and ways forward. It will stimulate and challenge, and it lists resources which can help to take your thinking and practice forward.

Om du skulle befinne deg på et besøk i Cambridge finner du ekspedisjon og lager for Grove books i kjelleren på Ridley Hall.