Det er med ord som med egg; når de er ferdig ruget får de vinger og flyr

Dette gassiske ordtaket er et viktig memento til oss predikanter. Dersom vårt  budskap ikke er «ruget ferdig» faller det lett til jorden.

Intelligent trosforsvar?

Den amerikanske religionsfilosofen og teologen William Lane Craig har publisert et meget betydelig antall bøker, både av akademisk/faglig og populær karakter, og er i ferd med å oppnå et ry som den ledende apologet i den evangelikale del av kristenheten. Her skal omtales hans nylig utkomne On Guard. Defending Your Faith with Reason and Precision, Colorado Springs, CO: David C. Cook 2010. Som meget pen og velutstyrt paperback på 286s selges den, fritt tilsendt, fra The Book Depository for den sympatiske pris av 11,81 Euro.

On Guard: Defending Your Faith with Reason and Precision

Craig har en upåklagelig akademisk merittliste med doktorgrader fra to europeiske universiteter, Birmingham (under John Hick) og München (under Wolfhart Pannenberg), og synes å være uvanlig godt orientert innen filosofi, vitenskapsteori og teologi. Denne boken har en forholdsvis populær form og henvender seg vel til personer med interesse for teologi og kristent trosforsvar, og med en viss skolering i å arbeide med intellektuelle spørsmål. Selv om den har en populær form er den allikevel, slik jeg ser det, i en god og saklig dialog med kvalifisert akademisk litteratur innen ulike fagområder.

Craig begynner med å definere begrepet apologetikk (=kristent trosforsvar), blant annet ut fra 1 Pet 3,15, og med å begrunne hvorfor dette er aktuelt og viktig i dag. Han henviser, for det første, til at den samtidige kultur mer og mer preges av en sekulær tenkning og at agressive ateister nå er opptatt av å fordrive religionen helt fra det offentlige rom. Dette fører, blant annet, til en utbredt uvitenhet om hva kristen tro og tenkning står for, og til at mange avviser et kristent trosstandpunkt på et helt, også intellektuelt sett, uholdbart grunnlag. I en slik situasjon er det viktige at skolerte kristne mennesker tar del i den offentlige debatt for å avsløre fordommer og vrangforestillinger, og for å gi en sakssvarende framstilling av klassisk kristen tro.  For det andre er apologetikk viktig i dagens kulturelle klima for å styrke kristne mennesker i deres tro ved å hjelpe dem til en klarere innsikt i hva de tror på, men også hvorfor de tror dette. Craig mener at mange menigheter har sviktet sine unge på dette området, “Rather than provide them training in the defense of Christianity´s truth, we focus on emotional worship, experiences, felt needs, and entertainment” (s20). Jeg tror det i høy grad også gjelder for Norge at mange lærere i videregående skoler, universitet og høgskoler (ja, kanskje gjelder det helt ned i grunnskolen) ofte misbruker sin stilling til å kritisere eller endog latterliggjøre kristne verdier og standpunkter. Ofte gjøres dette ut fra egen uvitenhet, men kristne elever og studenter er sjelden godt nok skolert til å ta til motmæle eller til å følge opp en diskusjon med sine medelever. Og Craig spør “How dare we send them (our kids) unarmed into an intellectual war zone?” (s20). For det tredje kan et nøkternt og godt gjennomtenkt trosforsvar, for eksempel for troen på Jesu oppstandelses historiske troverdighet, i noen tilfeller lede til at mennesker som er vantro eller tvilende kommer til tro.

Opplegget i denne boken går ut på å gi en modell for et visst logisk og intellektuelt resonnement, for så å vise hvordan dette kan gjennomføres på ulike sentrale områder av kristent trosforsvar. Etter kap 1. What Is Apologetics?, følger 2. What Difference Does It Make If God Exists?, 3. Why Does Anything at All Exist?, 4. Why Did the Universe Begin?, 5. Why Is the Universe Fine-Tuned for Life?, 6. Can We Be Good without God?, 7. What about Suffering?, 8. Who Was Jesus?, 9. Did Jesus Rise from The Dead? og 10. Is Jesus the Only Way to God?

Nå kan en naturligvis diskutere om det som ofte kalles det kosmologiske gudsbevis (kap 4) (= den tese at universets tilblivelse vanskelig kan forklares uten troen på en skaper) eller det teleologiske gudsbevis (kap 5) (= den tese at universet er så hensiktmessig innrettet, “fine-tuned”, at dette vanskelig kan forklares utfra en tilfeldig tilblivelse) er så overbevisende som Craig her søker å vise. Det samme kan naturligvis også sies om de andre tema han drøfter, for eksempel; synet på Jesustradisjonens historiske pålitelighet (kap 8) eller det gode historiske grunnlag for troen på Jesu oppstandelse (kap 9). Men det Craig viser er at det er mye vanskeligere og mye mer intellektuelt krevende å stå for et ateistisk livssyn enn mange, også godt skolerte, forskere og vitenskapsmenn er klar over.

Jeg vil mene at denne boken er viktig også for teologistudenter og prester. Det er mitt inntrykk at arbeidet med den religionsfilosofiske delen av deres pensum i liten utstrekning har satt disse i stand til å utøve apologetisk virksomhet. Jeg tror Craig har helt rett i at en slik virksomhet nå er helt nødvendig for å hjelpe unge kristne til en frimodig tro. På den annen side kan en også i noen kretser finne en overdreven og ensidig tro på betydningen av et intellektuelt orientert kristent trosforsvar. En av grunnene til den sterke tilbakegang for de tradisjonelle kirkene i Europa er trolig at vi i for liten utstrekning, i våre gudstjenester og prekener, har maktet å kommunisere evangeliet slik at mennesker blir berørt på en mer helhetlig måte, også på det følelsesmessige plan. Kanskje pendelen derfor, i mange ungdomsmiljøer, har slått over i en for emosjonelt preget gudstjenesteform. Jeg vil derfor mene at utfordringen for mange menigheter framover nå må være å kunne arbeide med intellektuelle og apologetiske spørsmål samtidig som en tilstreber en balansert gudstjeneste- og tilbedelsesform som også berører og engasjerer mennesker personlig. Begge deler synes å være helt nødvendig dersom vi skal kunne bekrefte og grunnfeste unge mennesker i en frimodig kristen tro

Hva er «Missional Church» i praksis?

Alan J. Roxburgh var en av flere missiologer som, etter inspirasjon fra Leslie Newbegin og «Gospel and Our Culture Network», skrev boken Missional Church: A Vision for the Sending of  the Church in Nort America (ed. Darell Guder, Grand Rapids: Eerdmans 1998). Etter hvert har han fått flere reaksjoner som hevder at dette begrepet er for abstrakt og vanskelig å forstå i praksis. Sammen med M. Scott Boren har han derfor utgitt boken Introducing the Missional Church. What it ts, why it matters, how to become one, Grand Rapids: Baker Books 2009. Fritt tilsendt fra the Book Depository for 10 Euro (knapt 80 Nkr).

Introducing the Missional Church: What it is, Why it Matters, How to Become OneLa meg med en gang si at dette er en meget verdifull og utfordrende bok som alle som er interesserte i dette tema bør unne seg å lese. Men jeg er ikke sikker på at du vil vite så mye mer konkret om hva en misjonal menighet er etter å ha lest boken. Jeg  skisserer primært noen av de spørmålsstillingene som tas opp uten å gå inn på så mange av svarene. Boken faller i tre deler: Part 1: One Missional River, Part 2: Three Missional Conversations  og Part 3: Countless Missional Journeys. Et viktig poeng i første kapitel er å forklare forskjellen mellom en attractional og missional kirke. En viktig distinksjon er her mellom attractional og attractive. Likeså viktig er det å understreke at det ikke finnes noen konkret modell for en misjonal kirke. Det dreier seg heller om å ha a missional imagination som gjør mennesker åpne for Åndens ledelse til det å være en del av Guds misjon i akkurat den historiske og kulturelle konteksten som de er en del av. Et visst forbilde er menigheten i Jerusalem som, gjennom en forfølgelse, plutselig fant seg selv kastet ut i en helt ny situasjon og måtte lære å fungere i helt nye omstendigheter. Allikevel er det et poeng å franheve at det ikke i NT finnes noen blåkopi som senere tider kan benytte seg av. Det synes således å være lettere for forfatterne å beskrive hva en misjonal menighet ikke er, enn å gi noen konkret positiv definisjon. Det nærmeste en kommer er kanskje å si: «All the church does and is should live out God´s life in the midst of the world; missional people should practise God´s life before a watching world. This includes worship, preaching, communion,loving one another,social justice, caring for the poor, and sharing Jesus´s gospel. Being missional is about all of this, not part» (s54). Slike utsagn er forsåvidt avklarende, men kanskje også noe «mystifiserende» . Kanskje kan det være klargjørende å si at en misjonal kirke er en kirke som tilstreber at kirkens sendelse til verden er et helhetsperspektiv som preger alt den gjør. Elv, eller flod, er et sentralt bilde, og det tales om «the Flow of Missional Life» og hva som kan blokkere for dette.

Det som kan virke som noe «flytende» i første hoveddel blir noe mer konkret i de to neste, og her er mye interssant og lærerikt om kirkens forhold til kulturen og om ulike typer av teologi som kan være til hjelp i å utforme misjonale menigheter.

«Only do what only you can do». En annen type lederskap?

Det mangler ikke på bøker om lederskap og ledelsesfilosofi i vår tid. Både i ulike sekulære og kristne sammenhenger ser en klart behovet for bevisst og gjennomtenkt ledelse. En bok som skiller seg noe ut er Hit the ground kneeling. Seing leadership differently, London: Church House 2008 av den engelske biskopen Stephen Cottrell.

Hit the Ground Kneeling: Seeing Leadership DifferentlyDet er, i parentes bemerket, i det hele påfallende hvor mange engelske/anglikanske biskoper som skriver innsiktsfulle bøker for tiden.Deres arbeidsituasjon er nokså annereledes enn norske biskopers, og gir dem kanskje større mulighet for å utøve et åndelig lederskap innad i kirken. Cottrells bok har imidlertid et videre sikte enn spesifikt kristent lederskap og innholder mange innsikter av almen interesse. Tittelen er utformet i motsetning til frasen “Hit the ground running”, som på norsk vel kan gjengis: løp til du stuper, eller: løp til krampa tar deg. Cottrell har antakeligvis rett i at mange ledere lever et veldig aktivt og hektisk liv, og at dette kanskje også er et ideal for mange.

Hovedtesen i denne boken, ca 90 lettleste sider, er at alt fruktbart lederskap, over tid, forutsetter godt med tid til stillhet og kontemplasjon. “Creativity is usually cultivated in the soil of contemplation”, sier han (s4). Og ikke minst gjelder det for kristne ledere at det er gjennom ettertanke, stillhet og bønn at vi kan øse av ressurser utenfor oss selv. For det er nettopp kreativitet og evne til frisk og nyskapende tenkning som særpreger et godt lederskap, sier Cottrell. For mye hastverk hindrer dette og leder for mange ledere til: 1) Utbrenthet/utmattethet, 2) trøtthet av å oppfylle andres forventninger, eller 3) at en går lei av tjenesten på gunn av manglende visjoner og klar retning for virksomheten. Visjoner, verdier og strategier er viktige og nødvendige også for ham, “Leaders are guardians of the vision,” (s52), men det er nettopp gjennom stillhet og ettertanke at en leder får nye og friske tanker om hvordan den grunnleggende visjonen kan settes ut i livet. Cottrell er selv en leder som har friske tanker om “corporate leadership”, om “servant leadership” og om det å gjøre seg selv overflødig som leder: “Only do what only you can do” (s65). Delegér alt annet til medarbeidere og gi dem den støtte de trenger for å kunne gjøre det på en god måte, dvs: “[…] consistent with the agreed vision and values of the organization”. Kanskje dette særlig er en bok for slike som ser behovet for hjelp til nytenkning i sin lederrolle, men den har ellers viktige og vise råd til alle som utøver lederskap. Derfor: ta og les!