Teologi for hverdagslivet

Utgangspunktet for denne boken er den påstand at kirkene i den vestlige verden nå står overfor utfordringen “to mount a mission to a culture that was previously Christian” (s8). Intensjonen er således å bevisstgjøre kristne mennesker på vår kulturelle kontekst, og å hjelpe oss i “the reflective and practical task of living each day as faitful disciples of Jesus Christ” (s7).Everyday Theology: How to Read Cultural Texts and Interpret Trends (Cultural Exegesis)

Jeg kom over Everyday Theology. How to Read Cultural Texts and Interpret Trends, (edited by) Kevin J. Vanhoozer, Charles A. Anderson og Michael J. Sleasman, Grand Rapids: Baker Academic 2007 (287s) for noen måneder siden, og har framdeles lese- og tenkestoff for en god tid. Boken har et mulig bibelsk utgangspunkt i følgende utsagn av Jesus (Matt 16,1-3):

Fariseerne og saddukeerne kom til ham. De ville sette ham på prøve og ba ham vise dem et tegn fra himmelen.  2 Men han sa til dem: [«Om kvelden sier dere: ‘Det blir godvær, for himmelen er rød’,  3 og om morgenen: ‘I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk’. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.]  

Det gjelder vel også i dag at mange er fortrolige med å lese og tolke naturen og ulike naturfenomener, mens få er seg bevisste at også kulturen rundt oss er som en bok som, ikke bare, kan, men også bør leses og tolkes. Forfatterne ønsker således å introdusere “a Cultural Hermeneutic” eller “a Cultural Exegesis” som kan gi hjelp til å forstå hvilke verdier, virkelighetstolkninger og livssyn som er innebygget i ulike kulturelle tekster og trender, og hvordan disse hele tiden påvirker oss. For å unngå den misforståelse at det her dreier seg om lettvinte og overflatiske tolkninger ved velmenende, men ikke særlig skolerte kristne apologeter, nevner jeg at hovedmannen bak boken, Kevin Vanhoozer, er en vel ansett systematisk teolog, nå virksom som forskningsprofessor ved Trinity Evangelical Divinity School. Etter en kort Readers guide (7-12) som sier litt om hvordan boken kan brukes, består den av fire hoveddeler.Først Toward a Theory of Cultural Interpretation (15-60), hvor det teoretiske og metodiske grunnlag for den type tenkning som presenteres i boken framlegges. Så Reading Cultural Texts (63-152) hvor det skjer en tolkning av fem aktuelle kulturelle tekster eller fenomener. I avsnittet Interpreting Cultural Trends (155-226) skjer det et liknende arbeide med fire aktuelle trender. Jeg må vel innrømme at jeg, så langt, ikke har funnet noen klar presisering av forskjellen mellom kulturelle tekster og kulturelle trender, men har inntrykk av at det første dreier seg om mer konkrete og avgrensede fenomener, så som teksten i Menneskerettighetsdeklarasjonen (99-113) eller filmen Gladiator (133-151). Med trender siktes det til noe mer flyktige og varierende fenomener, så som bruken av ulike sosiale medier, her særlig trenden med å blogge (173-189), og Fantasy Funerals (209-226). Ikke minst den siste analysen gir noen slående, og til dels makabre, eksempler på hvordan mennesker i det etter-kristne USA søker å komme til rette med døden. I bokens siste hoveddel Concluding Untheoretical Postscript (227-245) utfordres leserne til å forsøke å sette noen av prinsippene fra boken ut i livet. Og utfordringen går da ut på å tolke ulike bryllupspraksiser, Weddings for Everyday Theologians. Antakeligvis er dette et interessant tema i USA hvor brylluper nå er blitt en storindustri som årlig omsetter for $72 milliarder, og hvor det finnes store variasjoner i hvordan invitasjoner sendes ut, i hvor bryllupene holdes, i hvordan seremonien foregår og i gjennomføringen av mottakelsen etter vielsen.

            For å ha full nytte av denne boken bør en først ha arbeidet seg gjennom det, noe krevende, teoretiske hovedkapitlet (15-60), men en kan også ha stor nytte av å gå direkte inn i en del av de konkrete analysene. Ta for eksempel analysen av konsumerkulturen (The Gospel according to Safeway. The Checkout line and the Good Life (63-79)), eller av rapkulturen og tekstene i denne (Despair and Redemption. A Theological Account of Eminem (81-97)). Eller den tankevekkende, og nesten sjokkerende, framstilling av forsøket på å skape cyborgs, en “oppgradering” av den menneskelige eksistensform til en kombinasjon av menneske og maskin (Human 2.0. Transhumanism as a Cultural Trend (191-207)). Men før en, eventuelt, går direkte på enkeltessays bør, i det minste, den korte presentasjon av føringene for disse leses, jf s 11:

(1) a respectful assessment of a particular cultural text or trend on its own terms, (2) an analysis of that text or trend in ligth of the biblical story and Christian doctrine, and (3) a suggestion for responding to that text or trend.

Jeg gir nå et meget kort riss av noen av problemstilllingene i hovedkapitlet Toward a Theory of Cultural Interpretation. Dette er forholdsvis krevende, men lærerik, lesning. Med utgangspunkt i sitt klare ønske om å motivere kristne mennesker til å lese og tolke kulturen rundt seg står Vanhoozer overfor den krevende utfordring å forklare hva kultur er. Jeg gjengir noen forsøk på definisjoner som utvikles i dialog med sosialantropologer og filosofer. En viktig sådann er kultur som «the meaning dimension of social life» (24). I en annen beskrives kulturen som en «discourse» (ytring) av hva «someone says to someone about something in some way» (44). Vanhoozer drøfter videre forholdet mellom kultur og natur, og mellom kultur og samfunn, og sier noe om hva kulturen gjør. Den kommuniserer verdier, både som form og innhold. Den hjelper oss til å orientere oss i den aktuelle verden vi lever i, den reproduserer og kultiverer. Han framsetter følgende tese (51):

cultural texts convey their propositions – their proposals about what it means to be human – not by offering explicit arguments but rather by displaying them in concrete forms.

I en viss forstand kan en da beskrive kulturen som «a process of spiritual formation» (31). Ut fra dette perspektiv minner han kristne mennesker om at vi trenger «to guard what enters and inhabits our hearts» (32). Dette bør imidlertid ikke lede  til noe ønske om å isolere seg i forhold til samtidskulturen, men snarere til en større bevissthet på de grunnleggende verdier i den kristne kulturen, og til en vilje til å møte ulike kulturelle verdener med dette klare utgangspunkt. Her gis en interessant drøfting av ulike måter å profilere forholdet mellom kristendom og kultur som det vil føre for langt å gå inn på. Dette kapitlet avsluttes med 10 «Guidelines for Everyday Theological Interpretation of Culture» (59f).

Jeg ser det slik at denne boken har mye stoff til ettertanke, eller til å bruke i aktuell kommunikasjon, for prester, lærere, ungdomsledere og andre som utfordres av mange aktuelle trender i samfunnet rundt oss.

Om jeg selv skal gi en sluttkommentar må det være til den sammenlikning en ofte kan høre av antikkens smeltedigel av religiøse og filosofiske strømninger og vår tids postmoderne kultur. Som kirke står vi i dag overfor mange av de sammen utfordringer som teologer og apologeter i kirkens første århundreder, sies det. Det kan være noe i det, men kanskje er vår utfordring enda større og vanskeligere. De første kristne var seg nemlig bevisst at de representerte en tro og noen verdier som var i klar konflikt med, og som ville utsette dem for angrep og represalier fra, de rådende kulturelle trender og makthavere. Vi lever i en tid som er mye vanskeligere å tolke. Vi kommer fra en kristen enhetskultur, og vi er vant med at vår kultur gjenspeiler kristne verdier. Ettersom dette nå endres er det lett å bli forvirret, slik at en ikke ser at selv om vår tid vel har et etterslep av kristne verdier, blir disse nå ofte blandet opp med, og tolket i rammen av, andre ideologiske føringer? Ikke minst gjelder dette kjærlighetsbegrepet og kjærlighetsbudet. Er denne forvirring noe av bakgrunnen for den «sekularisering innenfra» som i vår tid synes å føre til en forvitring av noen av de etablerte protestantiske kirkene i Europa? Kanskje er behover for en teologi for hverdagslivet større enn vi er klar over?