I morgensendingen på P2 onsdag 30 mars ble bøkene til de 11 kandidatene til Nordisk Råds litteraturpris 2010 kommentert av litteraturkritiker Marit Lindkvist fra Finsk radio og Marta Nordheim fra NRK. Da programlederen spurte om de kunne se noen fellestrekk, eller tema som var typiske for alle bøkene, summerte Lindkvist dette opp i de tre begrepene Svik, Skyld og Skam. Og Nordheim sa seg enig i denne karakteristikken. Det er altså typisk for den nordiske samtidslitteraturen at den dreier seg om svik, skyld og skam. Kontrasten slo meg mellom dette og det budskap vi har hørt fra noen norske teologer i det siste, at kirken må slutte å tale om synd og skyld fordi dette er i utakt med tiden vi lever i. Hvem er egentlig i utakt med tiden? Det er ingen hemlighet at disse tre begreper er sentrale i de evangelietekstene vi har lest i påsken, og de beskriver vel noen av de eksistensielle grunnelementer i den menneskelige tilværelse. Så er det en stor utfordring for kirken å kunne få formidle disse aspektene ved påskebudskapet på en aktuell og livsbejaende måte. Jeg tillater meg å henvise til min bok om bruken av det private skriftemål, Kom la oss gjøre opp vår sak. Om skyld, skyldfølelse, syndserkjennelse og bruken av det private skriftemål i sjelesorgen, Oslo: Credo 1993.
PS
Den nevnte litteraturpris gikk til den finske (/estiske) forfatter Sofi Oksanen med boken Utrenskning.
Lagret under: Aktuell kommentar Tagget: | Privat skriftemål, Skam, Skyld, Svik
